Charleroi til Namur med tog fra Intercity

Intercity er en bred klassifisering for ekspresstjenester med tog som forbinder byer over lengre avstander enn pendler- eller regiontog, ofte med begrensede stopp og komfortable vogner for langdistansereise. Begrepet "InterCity" oppsto med British Rail i 1966 for deres elektrifiserte West Coast Main Line-tjenester. I dag er "Intercity" eller "IC" et merkenavn som brukes av ulike jernbaneoperatører over hele Europa og andre deler av verden, inkludert PKP Intercity i Polen, Trenitalia i Italia, og tjenester i land som Sverige og Ukraina. Disse togene tilbyr vanligvis både Standard- og Første klasse-seter, med fasiliteter som strømuttak og bagasjeplass. Mens noen Intercity-tjenester er moderne og høyhastighets, kan andre bruke eldre rullende materiell, med hastigheter generelt opp til 160 km/t (100 mph).

Begrepet "Regional" kan referere til forskjellige tog selskaper og tjenester avhengig av landet. I Tyskland er "Regionalbahn" (RB) en type lokalpassasjertog som vanligvis stopper på alle stasjoner på en gitt linje, og forbinder byer med deres omkringliggende områder. Mange RB-tog drives av DB Regio, en avdeling av Deutsche Bahn, men andre selskaper driver også disse tjenestene. I USA er Regional Rail, LLC et selskap som driver kortlinje fraktjernbaner i flere stater, inkludert Delaware, Florida, New York, Ohio og Pennsylvania. De fokuserer på å skaffe og forvalte mindre jernbaneenheter, og tilbyr tjenester som industriell utvikling, omlasting og lagring av godsvogner. Amtrak driver også en "Northeast Regional" tjeneste, som tilbyr passasjerreiser langs Northeast Corridor. Noen offentlige transportmyndigheter, som SEPTA i Philadelphia-området, refererer også til sine pendeltogtjenester som "Regional Rail."